Yesss! Eksamensoppgaven er godkjent!

Dermed er modul 2 av Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte i boks - og her på bloggen vil det ikke skje så mye mer.



Ha en fin sommer!!





PS. Som en siste kommentar til oppgaven
- et bilde som viser bøkenes kraft:

(OK, OK, så var det dette med opphavsretten - og jeg inrømmer: jeg vet ikke helt hvor det kommer fra og hvem som står bak - jeg fant det her)

Skolebibliotekets rolle

Att alla elever som lämnar skolan är digitalt kompetenta är lika viktigt som att de kan läsa, skriva och räkna. Därför är en satsning på skolbiblioteken av strategisk betydelse.

Aktuell og interessant artikkel om skolebibliotekenes pedagogiske funksjon:
Biblioteken mer än katedern svaret på skolans digitalisering

Nu grönskar det!

Jahaja. That's it. Eksamensoppgaven er innlevert, og nå gjenstår bare å vente på resultatet.
Gjett om det var godt å bli ferdig...? :)

I går nøt jeg sola - nå er det virkelig vår i Vefsn!

Hurtigruten

Jeg bare må vise noen bilder fra turen min hjem fra siste samling. Sammen med en slektning, som tok turen til Bodø for å bli med meg ombord på Hurtigruten, reiste jeg strekningen Bodø-Brønnøysund med M/S Nordnorge. Vi fikk en helt fabelaktig tur med strålende sol og speilblank sjø. Herlig!! Det eneste problemet var at det var så vakkert at vi ikke fikk tid til å sove - vi var oppe HELE natten...

Inntrykk 3. samling

Endelig en studiesamling hvor jeg både kom frem til Bodø i rett tid og var noenlunde pigg! :)

På teknikkfronten lærte vi oss å lage plakater i Scribus. Et artig verktøy, som jeg håper å kunne ta i bruk ifb med skilting og informasjon i biblioteket - en gang når jeg får tid...

Forelesingen om tilpasset opplæring var kjempebra. Anne Grete loset oss gjennom historien og ga oss en god forståelse for hvordan læreplaner og synet på elever og tilpasset opplæring har vokst frem og forandret seg over tid. Jeg ønsker bare at vi hadde hatt denne forelesingen før vi leste rapporten om tilpasset opplæring. Da hadde vi hatt bedre forutsetninger for å forstå innholdet i rapporten.

Også Tronds forelesing om klasseromsledelse var bra. Det var artig å prøve Mellom! For den som ikke har hørt om dette så er det altså et spill som Universitetet i Nordland har vært med på å utvikle. Som spiller har man rollen som lærer, og skal gjennomføre en undervisningsøkt med alt hva dette innebærer. Ideelt sett skal alle elever bli sett og hørt, få ris og ros og oppmerksomhet, passe mange oppgaver og stimulans. Og de som begynner å miste konsentrasjonen, tenker på annet eller ikke klarer å sitte i ro, de skal man også rekke å ta seg av. Og helst skal det ikke ende i fullstendig kaos. Om vi klarte det? Eh... nei. Og dette trass i at vi faktisk hadde mulighet for å klikke på pause-knappen innimellom for å rekke å hjelpe alle elever. Mistenker at det finnes lærere som ønsker seg den pause-knappen også in real life!

Sånn. Da gjenstå det å skrive eksamensoppgave. Jeg er så vidt begynt og lurer på hvordan i all verden jeg skal klare å bli ferdig i tid - særlig nå som vårværet slår til for alvor. Har mest lyst å sitte ute i sola og nyte...

Scribus

I dag har vi lært oss å lage plakater. Mitt første forsøk - Holmön, så klart...! :)

Forskning om tilpasset opplæring

Å lære mer om tilpasset opplæring er interessant, og nyttig i rollen min som bibliotekar. Å lære mer om forskning om tilpasset opplæring er... også interessant. Men litt utfordrende, da forskningsrapporter ikke er det enkleste å lese og sette seg inn i.

Nåvel. Jeg har gjort et forsøk! :)

I rapporten Forskning om tilpasset opplæring går forfatterne, Kari Bachmann og Peder Haug, igjennom den forskning som hittil er foretatt i Norge innen tilpasset opplæring. Det viser seg at mange forskningsprosjekt har en tendens å vise et utsnitt og ikke forandringer og utvikling over tid. Forfatterne peker på mange felt hvor det er behov for forskning for å få et mer helhetlig bilde av situasjonen innen tilpasset opplæring i Norge i dag.

I tillegg konstaterer de at det ikke finnes én definisjon av begrepet. Det har vært brukt i norsk skole i flere tiår men hva man mener har variert over tid. Det handler også om hvem som bruker begrepet - om det er på politisk nivå, i forskning eller i praksis ute i skolene. I og med LK06 har det også vært en dreining av fokus fra fellesskap til individ.

Flere plasser i rapporten blir det nevnt at norske lærere er forholdsvis lærebokstyrte. Det har jeg også opplevd i min hverdag. Elevene på yrkesfag hos oss bruker de samme bøkene i flere fellesfag, blant annet norsk (er det sånn hos dere også?). I fjor, i forbindelse med innkjøp/supplering av læremidler, viste det seg at mange av lærerne var misfornøyde med den norskboka som hadde vært i bruk noen år. Etter vurdering av andre bøker på markedet fikk jag beskjed om å kjøpe inn en annen tittel - men ikke alle var like begeistret. For ikke lenge siden fikk jeg mail fra en lærer som har et sterkt ønske om at vi går tilbake til den gamle boka til neste skoleår. Jeg har gitt beskjed om at jeg fortsatt har ca 50 eks igjen av den gamle boka (resten ga vi bort til en annen skole som ønsket å overta dem), og at hun jo kan bruke disse bøkene i sine klasser hvis hun ønsker det. Men nei, det er ikke aktuelt. Da må alle gå over til den boka.

Hvorfor da? Jeg skjønner at det på mange måter er praktisk, men kan det muligens gjøre det vanskeligere å tilpasse opplæringa?

På min gamle jobb i Sverige er det mange ulike svensklærebøker i bruk. Stort sett hvert år (hvis budsjettet tillater) kjøper man inn en eller to nye bøker - men bare et klassesett eller to av hver, og så blir man enige om hvilke klasser som skal få prøve ut dem. I andre klasser bruker man eldre bøker. Dessuten - i noen bruker man ikke lærebok i det hele tatt, og i atter andre bruker man flere bøker og tar litt ut fra hver bok. Jeg snakket med noen av lærerne når jeg besøkte skolen i forrige uke og en kommentar jeg fikk var at det høres "fryktelig kjedelig" ut når alle bruker den samme boka. Og "det er jo ikke sikkert at den samme boka passer til alle klasser".

Jeg tenker at det kan være en styrke at en skole bruker og har tilgang til flere ulike læreverk. Lærere og elever er ulike, noen kanskje har lettere for å forstå innholdet i én bok, mens andre foretrekker en annen.

Og fra et bibliotekarperspektiv: når alle klasser bruker den samme boka jobber man med samme temaer omtrent samtidig. Det er ikke alltid så enkelt å tilgodese elevene når de braser inn i biblioteket og trenger materiale om akkurat det samme - det er ofte de første som dukker opp hos meg som får med seg de "beste" bøkene. Av og til de eneste bøkene.

Da blir det så som så med den tilpasning jeg kan tilby fra min side...

Vårstemning

Et sikkert vårtegn: fergetrafikken til "min øy" - Holmön - er i gang igjen etter noen måneder med snøscooter. Isen er borte og våren er her!! Det er litt kjøligere på øya enn på fastlandet så snøsmeltinga er ikke kommet like langt, men det er tydelig at vi går i rett retning.

Speilblank sjø

Har sett både havørn og trane, men disse er de eneste

jeg har klart å ta bilde av...

Havnen på øya - fortsatt en del is igjen på utsiden av moloen

... og på innsiden. Blir en stund før småbåtene kan sjøsettes!

Hovedveien

Gäddbäck

Gäddbäckssundet

Skulen og den digitale læringsrevolusjonen

...er en bok om kunnskap, læring og IKT-bruk i skolen. Da Norge i 2006 innførte Kunnskapsløftet (LK06), og der pekte ut digital kompetanse som en av de grunnleggende ferdighetene i alle fag og på alle trinn, vakte dette oppmerksomhet også utenfor landets grenser. Dette var dristig, så langt var man ikke kommet i andre land!

Når jeg leste i boka dukket mange tanker opp, nokså ustrukturerte
- her er noen av dem:

Jeg leste innlegget i Magnhilds blogg allerede før jeg gikk i gang med boka (kanskje ikke så lurt - fikk veldig prestasjonsangst for hun skriver så utrolig godt), og jeg er enig. Dette er ikke en "hallelujabok" - noe jeg faktisk syns om (deler av) Fra digital ferdighet til kompetanse. Et eksempel: forfatterne av den boka skriver blant annet om Wikipedia - som selvfølgelig er en fantastisk måte å dele informasjon på og som har flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle databaser/oppslagsverk nettopp fordi alle kan redigere innholdet. Men siden det i skoleverdenen av i dag faktisk ikke engang alltid er godkjent å bruke Wikipedia som kilde, nettopp på grunn av denne åpenheten, hadde det kanskje vært på sin plass å nevne det - og ikke bare si at "Wikipedia betegnes i dag som en kunnskapsbase og er sammenlignet med Britannica Encyclopedia" (s 77).

Krumsvik beskriver mange av dagens voksne som "digitale immigrantar" og dagens unge som "digitalt innfødde" (s 86). For noen lærere er det sikkert ganske vanskelig å måtte innrømme at man kan mindre enn elevene - og derfor velger de en undervisningsstrategi med minst mulig bruk at IKT. Mens andre lærere er så trygge i seg selv at de tør å hive seg ut i det og faktisk til og med kan be elevene om å forklare.
I mitt bibliotek fant jeg i fjor en gjenglemt oppgave, med en rekke spørsmål og hvor den eneste instruksjonen fra læreren for å finne frem til svarene var: "Bruk Wikipedia". Muligens var læreren en slik immigrant, som ønsket å beholde kontrollen over situasjonen? Ved å oppfordre elevene til å bruke en eneste kilde ble det lettere for læreren å sjekke hvorvidt de hadde funnet "rett" svar. Men hvor mye læring kommer det ut av en slik oppgave? Hvis det bare handlet om å finne svarene, hadde det vært bedre å instruere dem til å bruke SNL eller en annen kvalitetssikret base - eller for all del bøkene i biblioteket. Hvis nå ikke læreren i forkant snakket med elevene om Wikipedia i forhold til andre typer kilder, om styrker og svakheter med åpne og lukkede databaser/oppslagsverk. Men jeg tviler på at det var tilfelle... og da burde jo oppgaven ha vært å finne flere typer kilder for å sammenligne innholdet.
Krumsvik skriver at "læraren må utvikle eit skjøn for når IKT-en har sin misjon fagleg sett, og når den er overflødig" (s 68), og at "når vi fokuserer på fagleg bruk av IKT, så må læraren vere fagleg trygg, digitalt kompetent og ein autoritet i læringsmiljøet" (s 83). Personlig tror jeg vi har en ganske lang vei å gå før vi er der. Jeg blir stadig overrasket når lærerne spør meg om hjelp med å finne frem til det ene eller andre, at (en del av dem) ikke er flinkere til å navigere i den digitale verdenen (og nå tenker jeg primært på Internett). Jeg er så absolutt ikke noen racer, men ser at det jeg selv tenker på som basiskunnskaper muligens (ennå) ikke er det.

I artikkel 9 skriver forfatteren om situert læring - at "formelle og uformelle læringsarenaer ikkje går heilt i takt" (s 207). Her handler det mye om at man lærer i en kontekst hvor man ser at man har nytte av det - for eksempel kan en elev være dårlig i matematikk i skolen, men likevel være i stand til å gjøre avanserte utregninger når han skal kjøpe ny mobil på nettet og sammenligner ulike typer tilleggskostnader (toll, frakt etc.). Jeg hadde en elev hos meg i fjor som sto i fare for å stryke i matematikk. Hun trakk på skuldrene og sa at "det gjør ikke noe for jeg har jo uansett ikke bruk for matematikk når jeg er ferdig på skolen". Jeg prøvde å overbevise henne om det motsatte: "Men du, hvis du går i butikken med hundre kroner i lomma - er det ikke bra om om du kan gjøre et overslag sånn at du vet om du har penger nok til å betale for det du legger i handlekurven?" Hun så overrasket på meg og sa: "Hva, er det matematikk??" Hvis ikke vi i skolens verden blir bedre på å koble det vi prøver å lære elevene til virkeligheten rundt oss, da er det mye læring som blir borte - uansett om vi bruker IKT eller ikke.

I vinterferien reiste jeg med tog mellom Göteborg og Stockholm. Ved siden av meg satt en mann som viste seg å være politiker. Vi snakket om alt mulig, og kom blant annet inn på skolen og elevers læring. Vi var så absolutt ikke enige i alt - men det var interessant! :)
Han mente for eksempel at altfor mye i skolen i dag handler om pugging - og at puggeskolen har gjort sitt. Det viktige er at elevene lærer å bruke digitale verktøy for å finne frem til svaret, ikke at de kan svaret. Jo da, jeg er for så vidt enig i at det er kjempeviktig at elevene lærer metoder for å takle den stadig voksende informasjonsflommen, og at (slik Krumsvik beskriver det) mye læring går tapt når skolen/lærerne ikke vil/kan ta i bruk de digitale verktøy som for elevene er helt naturlige å bruke - men jeg mener at det for den saks skyld er en del basiskunnskaper man må lære, og at det faktisk kan være vanskelig å finne informasjon om man ikke har noen som helst kjennskap til det man leter informasjon om. Og så fortalte jeg om en elev jeg hadde i biblioteket - som sto ved geografihylla, snudde seg mot meg og sa: "Jenny, ligger England i Nord- eller Sør-Amerika?" Problemet var ikke at hun ikke viste hvor hun skulle lete - hun fant frem i biblioteket - men når hun ikke ante i hvilken verdensdel England ligger, da ble det uansett vanskelig å finne informasjon om landet. Da kontret medpassasjeren med at "det hadde hun jo funnet ut via Google på bare noen sekunder". Sukk. Kanskje var eksemplet mitt ikke det beste - men det jeg vil frem til er at det ikke holder å stole kun på den "eksterne harddisken" (=alle hjelpemidler og digitale verktøy). Noe må vi ha i internminnet også.

Krumsvik skriver om lærernes digitale kompetanse, om at de må være bevisste og kompetente. Likevel har alskens IKT-kurs ofte ikke den forventede effekten - fordi "lærarar treng å utvikle ein praksisnær digital kompetanse, dvs. evna til å gjere seg nytte av alle tilgjengelege hjelperessursar i den aktuelle problemsituasjonen" (s 69). Uten kobling til den egne hverdagen og undervisningssituasjonen ser man ikke hensikten med de digitale verktøyene. Iblant kan det være nok å se en kollega ta et redskap i bruk for å se mulighetene: den digitale bildefortellingen jeg laget, om biblioteket på min skole - den sendte jeg ut til kollegene på huset. Det tok ikke lang tid, så hadde jeg en av dem i biblioteket: "Du Jenny, kan ikke du vise oss hvordan man lager slike fortellinger? Jeg ber vanligvis elevene om å lage en PowerPoint-presentasjon hvor de forteller om seg selv, men det her så jo mye artigere ut! Og tenk så bra for den som ikke tør å snakke foran klassen sånn i begynnelsen av skoleåret!". Her så læreren en direkte kobling til hvordan hun kan ta i bruk det digitale hjelpemidlet i sin undervisning. Gjenstår for meg å finne ut om jeg klarer å lage et undervisningsopplegg, eller om jeg skal be Finn om å ta turen til Mosjøen... :)

En side i boka til Krumsvik - og et eksempel på noe som jeg mener gjorde boka en smule tunglest: alle fotnoter...!

Digidel

Syns dette er interessant - ikke bare for svensker!

Kampanjen Digidel 2013 lanseres i morgen (5. april), og har følgende utgangspunkt:

Det finns behov av en stor samlad insats för att öka den digitala delaktigheten i Sverige. 1,5 miljoner svenskar från 16 år och uppåt använder aldrig eller sällan Internet och e-tjänster. Tillgång till bredband garanterar inte kunskap att använda Internet. Det finns ett starkt samband mellan Internetanvändning och socioekonomiska villkor. Åldern har starkast inverkan, därefter inkomst och utbildning. Sambanden är svaga bland de yngre men starka hos de äldre.
Insatser har gjorts från flera håll för att minska den digitala klyftan och öka e-delaktigheten, men det behövs mer. Folkbildningen och biblioteken har olika roller, men förenas i att vi alla har uppdrag om ökad delaktighet, tillgänglighet och demokrati. Vi har betydligt större möjligheter att öka den digitala delaktigheten om vi arbetar strategiskt tillsammans, lokalt, regionalt och nationellt utifrån de roller och uppdrag vi redan har.

Noen blogg-tips

Jeg innrømmer. Jeg er ikke særlig flink til å følge med på bibliotekfaglige blogger. De bloggene jeg leser (og det er bare noen få) omhandler stort sett hverdagslivet til nære og kjære - med unntak av Tinas blogg som blander det faglige og det private.

Men noen blogger jeg absolutt burde følge med på er disse:

Cecilias tankar - en blogg om litteratur, lärande, kommunikation och livet
Cecilia og jeg gikk bibliotekarutdanninga i Umeå sammen - og vi har begge to etter hvert havnet i skolebiblioteksektoren. Cecilia er samordner for skolebibliotekene på Ekerö utenfor Stockholm, og er dessuten leder for Skolbibliotek Öst, en av fem regionale skolebibliotekforeninger som samarbeider om nettstedet skolbibliotek.se (for å avspore litt så var jeg faktisk leder for Skolbibliotek Mitt mellom 2003 og 2006).
Cecilia skriver mye tankevekkende om skole- og bibliotekutvikling, om sosiale medier og om biblioteket som læringsarena. Samtidig må jeg innrømme at noe av det hun skriver gjør meg litt stresset - hun har bestemt seg for å følge med på "bare" 800 twitrere siden det tar så mye tid. Hjelp, jeg følger jo ikke med på noen!!

Omvärldsbloggen - Stefan Pålsson om IT i skolan
"Omvärldsbloggen drivs av Skolverket och är en del av portalen It i skolan.  Omvärldsbloggen behandlar och diskuterar aktuella frågor och problemställningar kring it i skolan, både i Sverige och i resten av världen" 
Denne bloggen har jeg ved flere anledninger sett henvisninger til, men jeg har aldri tatt meg tid til å ta den i nærmere øyesyn. Nå har jeg gjort det, og her er det mye spennende!

Trangt i hylla - en kasseringsblogg fra Buskerudgeriljaen
Fordi det er altfor trangt i hyllene mine. Fordi jeg ser at det er slik på veldig mange bibliotek. Fordi vi absolutt må prøve å gjøre noe med det. Og rett og slett fordi det veldig underholdende å lese om de fullstendig utdaterte bøkene som nå har gjort sitt! :)

Inntrykk fra 2. samling

Det hele startet med en god del frustrasjon - toget fra Mosjøen til Bodø ble kraftig forsinket på grunn av "tekniske problemer av ukjent varighet". Etter å ha stått helt stille mellom Rognan og Fauske i halvannen time (dessuten helt uten utsikt siden vi befant oss mellom to små fjellknauser) kom det et nytt lokomotiv fra Bodø og vi kunde omsider tøffe videre på vår ferd. Men vi gikk glipp av formiddagens forelesinger og kom til universitetet når de andre studentene var ferdige med lunsjen... Det eneste positive med forsinkelsen var at jeg da rakk å lese noen kapittel i Fra digital ferdighet til kompetanse som jeg ikke rakk i vinterferien! :)

Jeg må forresten innrømme at jeg engstet meg litt over hjemreisen - været ble stadig dårligere. Var egentlig overbevist om at vi ville bli sittende mitt oppe på fjellet. Og jeg som ikke engang hadde med meg noe mer å lese!! Men turen gikk helt fint, vi var ikke mer enn 5 min forsinket til Mosjøen. Dagen etter, derimot, da var jernbanen stengt på grunn av uvær...

Forelesinga med Elisabeth Nilsen, om lærings- og læreplanteori, var veldig bra - men det ergrer meg at jeg var så fryktelig trøtt. Innimellom fikk jeg kjempe for å holde meg våken, og det hadde IKKE noe med foreleseren å gjøre, jeg syns hun er en veldig god formidler! Derimot hadde det så absolutt noe å gjøre med at jeg sto opp i 03.30-tida...

På IKT-fronten handlet mye denne gang om PhotoStory og PhotoFiltre. Det var artig å lære å lage bildefortellinger. Jeg har så vidt vært borti dette en gang før, men nå lærte jeg mye mer!

PhotoStory

På studiesamlinga i forrige uke fikk vi lære oss å bruke PhotoStory - digital bildefortelling. Dette er enkelt og veldig artig!!

Jeg har laget to fortellinger. Den første er fra en ferietur til Shetland for noen år siden. Jeg og lillesøstera hadde en drømmeferie - men kommentarene fra elevene mine i forkant kunne deles inn i to kategorier:
1) hvor i all verden ligger Shetland? og
2) hvorfor i alle dager drar dere dit??
Vel, er man født og oppvokst på ei øy så lokker det alltid å oppdage andre øyer (dere skulle bare se min 10-i-topp-liste over plasser jeg ønsker å reise til - minst åtte av dem er omgitt av vann...).
Det var ikke noen sol- og badereise. Vi var utrustet med stillongs, lue og votter - og fikk bruk for alt sammen, enda det var i midten av juni. Men det gjorde ingenting - for vi fikk oppleve fantastisk natur og møtte fantastiske mennesker. Hvis dere ikke har vært der - dra!!

Noen av bildene er redigert i PhotoFiltre, andre har jeg bare beskåret litt direkte i PhotoStory. Musikken er fra PhotoStory, jeg fant musikk som passet ganske godt og da var det enklere enn å laste opp musikk selv (da det jo også er et spørsmål om opphavsrett etc). Jeg fant ganske raskt ut at det var en utfordring ikke å skrive for mye og la bildene tale for seg selv. Neste gang må jeg kanskje prøve å legge til tale. Men da skravler jeg sikkert i vei altfor fort og altfor ivrig...

Så til fortelling nr 2. Denne har bibliotekfaglig tema. Når jeg begynte å jobbe ved Mosjøen vgs studiested Kippermoen (eller Vefsn vgs som det hette den gang) var biblioteket i behov for "makeover". Nesten ingen brukte biblioteket, og det var ikke særlig innbydende. Jeg fikk mer eller mindre "frie hender" og takket vare kjempesnille vaktmestere (som jeg av og til bestakk med kake) har vi nå et lyst og tiltalende biblioteklokale.
I dag er biblioteket aktivt brukt av både lærere og elever. Jeg har fortsatt lang vei å gå mht det pedagogiske - jeg er f eks ikke særlig flink på brukeropplæring, det er jeg klar over. Men jeg vil gjerne tro at trivsel også er en viktig del i å få elevene til å bruke biblioteket. Og noe må jeg jo ha gjort rett med tanke på fjorårets arbeidsmiljøpris... :)

Også denne gang har jeg brukt musikk som finnes i programmet. Noen av bildene er redigerte i PhotoFiltre. Vanligvis redigerer jeg i Paint (og en sjelden gang i IrfanView) men det ser ut for å være litt flere funksjoner i PhotoFiltre. Brukte lang tid på å lage fortellingen - hovedsakelig fordi det tok timer å gå igjennom alle gamle bilder på plater og minnepenner for å finne de jeg ønsket å bruke. Jeg fotograferer mye...! Fornuftig bruk av tid? Vet ikke, men jeg hadde veldig moro. Og jeg har lenge tenkt å samle alle "før- og etter"-bilder fra biblioteket. Nå fikk jeg gjort det på en spennende måte!

Facebook

Må bare gjøre litt reklame - bibliotekene ved Mosjøen vgs er på Facebook! :)

(og ja, jeg har brukt ScreenHunter for å kopiere og beskjære bildet)

Ved skolen vår er det en del lærere som har tatt Facebook i bruk i undervisningen (blant annet i norsk og samfunnsfag). Godt over halvparten av de ansatte har en egen profil. Og snart sagt alle elever.
Debatten om hvorvidt sosiale medier tar altfor mye tid og fokus fra skolearbeidet har vi ikke tatt stilling til. Det er nå engang der elevene er. Og da ønsker vi å gjøre et forsøk på å nå dem på den arenaen.

På siden vår vil vi legge ut boktips, linker og annet som elever og ansatte kan ha glede og nytte av. Vi håper at mange elever etter hvert "liker" oss sånn at vi når ut til flest mulig. Gjenstår å se hvordan det går...

Jeg har flere ganger opplevd å få venneforespørsler fra elever - dette har jeg konsekvent sagt nei til. Men nå kan jeg alltids henvise til bibliotekets side! :)

Veien blir til mens vi går - vi er akkurat startet opp - så erfaringer og konklusjoner får vi komme tilbake til ved en annen anledning. Magnhild har hintet om at vi blir satt opp på vgs-møtet til høsten...

Hvorfor satse på skolebibliotek?

Tina, bibliotekar ved Parkskolan i Örnsköldsvik (min tidligere arbeidsplass) har skrevet et brev til politikerne i kommunen, med bakgrunn i gjentatte budsjett- og personalkutt. Hun har mange gode argument for satsing på skolebibliotek! Les brevet på bloggen hennes:

Öppet brev till tjänstemän och politiker
i Barn- & Utbildnings förvaltning och nämnd

Fleksibel nettbasert utdanning

I går begynte jeg å se foredraget om fleksibel nettbasert utdanning med Morten Flate Paulsen. Jeg har ustabilt nett hjemme, og i tillegg en treg PC, så når jeg hadde sett omtrent halve foredraget måtte jeg bare gi opp. Får se resten en annen dag... når jeg ikke føler trang til å hive PC'en ut av vinduet!!

Et stykke ut i forelesingen begynte jeg å smile. Morten Flate Paulsen snakket om NKIs historie og framvekst, og teksten i PowerPoint-presentasjonen hans var plutselig på engelsk. "Denne presentasjonen viste jeg sist for noen svensker", unnskyldte han seg før han fortsatte. Hva?! Er det virkelig så ille - at en nordmann må skrive på engelsk hvis hans svenske publikum skal forstå hva han mener???

Hm. Ja, jo. Det er jo et faktum at nordmenn forstår svensk mye bedre enn svensker forstår norsk. Men likevel...!

Litt lenger ut i foredraget presenterte han et nytt studium i multimediajournalistikk. Her jobber man på tvers av landegrensene i et felles skandinavisk prosjekt. Nordmennene ansvarer for den del av utdanningen som omhandler tekst, danskene ansvarer for video og svenskene for audio. Tekstkurset blir dermed gitt på norsk, videokurset på dansk og audiokurset på svensk. Alle studenter skal publisere sine "produkt" på Webjournalisten.com. På sitt eget språk. Dette kaller Paulsen et "blandinavisk studentmiljø". Bra! Spennende! Men han sa også at man etter hvert kanskje blir nødt til å gi i hvert fall tekststudiet på alle tre språk. Google Translator er lagt inn på Webjournalisten.com men "fungerer ikke ypperlig". Nei, den gjør jo ikke det... og hvis man må oversette en PowerPoint-presentasjon for å få med seg svenskene, da kan man nok regne med at de vil slite for å klare et helt kurs på nabospråket.


Glad gutt!

Nå skal jeg legge bibliotekarrollen, studentrollen og mine allestedsnærværende kommentarer om svensk-norske forhold til sides - for jeg skal ha ferie neste uke, og drar til Sverige for å fokusere på å være datter, storesøster og ikke minst tante til verdens skjønneste lille Rasmus! :)

Jeg vil ha sporadisk tilgang til nett, så dere som er i gruppen min: jeg kommenterer innleggene deres når jeg kommer hjem!

Did you know?

Fra læreplan til praktisk læreaktivitet

Jeg har i et tidligere innlegg konstatert at det leses (altfor) lite skjønnlitteratur ved skolen min (eller muligens i norsk videregående skole generelt?). Men det finnes unntak, også her hos oss!

Vg1 idrettsfag fikk for noen uker siden en oppgave, hvor også jeg som bibliotekar var delaktig:

Working with a novel

Læreplanmål:

- read formal and informal texts from various genres and with different purposes

- analyse and discuss a novel

- master a wide vocabulary

- extract essential information from oral and written texts and discuss the views and attitudes of the author

- express herself/himself in writing and verbally in a style and with nuances that are appropriate to the situation, with flow, precision and cohesion

Alle elever lånte en bok. I tillegg til å lese boka, jobbet de - både enkeltvis og på gruppe med dem som valgt samme bok - med å analysere den, finne informasjon om forfatteren etc. Det hele ble avsluttet med att gruppene holdt muntlige framlegg hvor de også hadde laget PowerPoint-presentasjoner. Arbeidsinnsatsen ble vurdert ut fra innhold, framføringsteknikk, ordforråd og uttale - og hvordan PowerPoint-presentasjonen var lagt opp. Dermed kom det også inn bruk av IKT i oppgaven (i tillegg til at arbeidsplanen ble lagt ut på It's Learning).

Bibliotekarens rolle:
Læreren og jeg valgte i samarbeid ut de åtte ungdomsbøkene elevene kunne velge blant. Jeg holdt et bokprat (på engelsk) hvor jeg presenterte alle bøkene for dem.
Flere av gruppene satt i biblioteket og jobbet med framleggene sine. Dermed ble jeg involvert i prosessen, da elevene spurte meg både om innholdet i bøkene ("Jenny, syns du også at spenning er hovedtema i denne boka?") og om hjelp med å oversette vanskelige ord, finne stoff om forfatterne etc.

Ting å tenke på neste gang:
Hvis vi hadde startet arbeidet litt tidligere hadde vi hatt mulighet å kjøpe inn/få tak i flere titler. Jeg har ikke så mange titler i biblioteket som det finnes minst fem eksemplar av (elevene skulle jo jobbe på gruppe). De fleste bøkene er ungdomsbøker fra Barrington Stoke, som for så vidt anbefales - det er kjempegode bøker! - men alle titler jeg har ligger på omtrent samme språklige nivå. Det finnes flere elever i klassen som låner engelske voksenromaner uten å nøle, og kan hende ble ikke tilbudet differensiert nok. For små utfordringer for noen, større for andre.

Av ulike grunner hadde jeg ikke anledning å delta når gruppene presenterte sine bøker. Det var litt synd! Det hadde vært artig å høre på elevene og se hva de fikk ut av oppgaven.

Men neste gang - da er jeg med fra A til Å! :)

30 days of books

Har dere hørt om denne utfordringen? Jeg fant den på bloggen til bibliotekaren på gamlejobben min - og syns det er en artig idé!

Day 01 – Best book you read last year
Day 02 – A book that you’ve read more than 3 times
Day 03 – Your favourite series
Day 04 – Favourite book of your favourite series
Day 05 – A book that makes you happy
Day 06 – A book that makes you sad
Day 07 – Most underrated book
Day 08 – Most overrated book
Day 09 – A book you thought you wouldn’t like but ended up loving
Day 10 – Favourite classic book
Day 11 – A book you hated
Day 12 – A book you used to love but don’t anymore
Day 13 – Your favourite writer
Day 14 – Favourite book of your favourite writer
Day 15 – Favourite male character
Day 16 – Favourite female character
Day 17 – Favourite quote from your favourite book
Day 18 – A book that disappointed you
Day 19 – Favourite book turned into a movie
Day 20 – Favourite romance book
Day 21 – Favourite book from your childhood
Day 22 – Favourite book you own
Day 23 – A book you wanted to read for a long time but still haven’t
Day 24 – A book that you wish more people would’ve read
Day 25 – A character who you can relate to the most
Day 26 – A book that changed your opinion about something
Day 27 – The most surprising plot twist or ending
Day 28 – Favourite title
Day 29 – A book everyone hated but you liked
Day 30 – Your favourite book of all time

I'm in! Men jeg bryr meg ikke om rekkefølgen, og blir nok ikke til å svare hver dag. Men litt etter litt... og så gjør jeg det på den andre bloggen min. Og jeg starter med Day 28... :)

Webjournalisten

Webjournalisten er "publiseringsmedium og virtuell redaksjon" for dem som studerer nettjournalistikk enten ved NITH (Norges Informasjonsteknologiske Høgskole) eller NKI Nettstudier. Under rubrikken Bli student? får vi vite følgende:

Studiet Nettjournalistikk med virtuell redaksjon er utviklet for alle som ønsker en grunnleggende innføring i journalistiske sjangere og ulike skriveteknikker med vekt på nettpublisering. Studiet er tilpasset dagens medievirkelighet og passer godt både for de som trenger slik kunnskap i en arbeidssituasjon, og for alle som har en interesse for journalistikk.

Jeg har klikket meg litt rundt på siden, og funnet mye interessant å lese. Ikke minst intervjuene - med alt fra bokelskende mødre til godtemomser. I et av intervjuene, Det er greit å være rar, blir vi kjent med 23-årige Daniel Drageset som har lært seg 35 nasjonalsanger og kan alle verdens flagg. Jøss, han skulle vært med på quiz-laget vårt!! :)

En gang i tiden valgte jeg mellom å bli bibliotekar og journalist - jeg kom inn på begge utdanningene samtidig og hadde litt vondt i magen før jeg klarte å bestemme meg. Bare ved å kikke rundt på Webjournalisten kjenner jeg at dette studiet faktisk lokker. Hm... en gang i fremtiden, kanskje? Jeg er altfor glad i jobben min til i det hele tatt å vurdere noe annet, men å lære litt mer om webjournalistikk kunne jo faktisk være nyttig med tanke på at jeg sitter i webredaksjonen ved Mosjøen vgs og publiserer en god del nyhetssaker!

Læreplanrapportene

Læreplaner. Så viktige for alle i skolens verden, men så kjedelige å sette seg inn i. Eller?

Både ja og nei. Jeg har lest rapportene Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring og På vei fra læreplan til klasserom i sin helhet (sånn går det når man ikke følger med på oppdateringene av pensumlisten hvor det viser at bare ca 1/3 er pålagt lesing...). Noe er forferdelig kjedelig, men annet er faktisk ganske interessant.

Ut fra rapportene skjønner jeg at målene i LK06 er forholdsvis generelt formulerte. Dette oppleves både som positivt og negativt - og det er fremfor alt på videre-gående som lærerne er misfornøyde. De mener at målene "er for vagt formulert, for diffuse, i tillegg til at de er for vide og favner over for mye" (På vei fra læreplan til klasserom, s 92).

I følge den samme rapporten planlegger lærerne på videregående mye av undervisninga på egen hånd (s 49). Som lærer ville jeg nok føle mye usikkerhet, når jeg verken har tydelige mål eller felles planer å gå ut fra.

En av mine (norske) venner mener at jeg er den mest patriotiske jente hun kjenner siden jeg støtt og stadig snakker om Sverige. Har hun rett? Jeg vet ikke. Jo, jeg sammenligner ofte norske forhold med svenske. Jeg ser ofte på ting med et svensk perspektiv. Men gjør det meg spesielt patriotisk? Er det ikke bare slik at ting vi tar for gitt og ikke reflekterer over, blir tydelige når vi har noe annet å sammenligne med? At det er først nå som jeg bor på den andre siden av grensa som jeg skjønner hva som er "typisk svensk"?

Jo mer jeg leser om norske læreplaner, jo mer funderer jeg over likheter og forskjeller mellom de norske og de svenske. Og jeg funderer så mye at jeg vurderer å skrive eksamensoppgaven min om akkurat dette, nærmere bestemt om hva som utmerker læreplanen i norsk respektive svensk - hva de har til felles og hva som er unikt - på yrkesfaglige utdanningsprogram. Jeg vil fokusere på det felt hvor jeg i hverdagen min som skolebibliotekar ser at noe skiller seg veldig ad: i lesingen av skjønnlitteratur. På gamlejobben min gikk det sjelden mer enn en uke mellom tilfellene når det kom klasser til biblioteket for å låne romaner. Jeg holdt bokprat/bokpresentasjoner til stadighet (også på engelsk, men i oppgaven tror jeg det er nok å fokusere på norsk/svensk). Og det var bare de gangene elevene fritt fikk velge bok - for i tillegg hadde svensklærerne et svært "bokrom" med hundrevis av klassesett (som biblioteket ikke administrerte). Her på min nåværende jobb har jeg i løpet av nærmere fire år hatt kanskje ti bokprat. Mindre enn på et semester i Sverige! Og heller ikke klassesettene blir brukt (på min nåværende jobb oppbevares de i biblioteket). De har vært utlånt til sammen fire ganger. På nesten fire år. Knut Hamsuns Pan én gang, Ibsens Peer Gynt to ganger, og Soga om Gisle Surson én gang. Det er ikke mye. Men når jeg går tilbake og sjekker utlånsstatistikken ser jeg at mange av de andre klassesettene var i bruk helt frem till 2006. Helt frem til Kunnskapsløftet, med andre ord. Betyr det at det er på grunn av LK06 som lesinga av skjønnlitteratur har gått ned? Eller er det andre faktorer som ligger bak? Mener man at tekstutdrag i lærebøkene dekker behovet? Er de nye lærebøkene lagt opp på en annen måte enn de gamle? Og er det en grunn til at det stort sett er gamle norske klassikere vi har klassesett av her, når lærerne på gamlejobben min leser og vurderer titalls nye ungdoms- og voksenromaner hvert år og kontinuerlig oppdaterer utvalget av klassesett? Tilskriver de svenske lærerne skjønnlitteraturen en annen rolle i undervisninga enn de norske?

Jeg har såvidt kikket på Læreplan i norsk og Kursplan för Svenska A / Svenska B (som jeg mener skal tilsvare vg1 og vg2 på yrkesfag - men det må jeg undersøke nærmere). Det er litt pinlig å innrømme det, men etter så mange år som skolebibliotekar har jeg altså ennå ikke satt meg inn i læreplanverket... Mitt første inntrykk er at læreplanene egentlig ikke er så forskjellige. Hvis det er slik, er det da tolkningen av dem som skiller seg ad??

De begge skolene, Parkskolan och Mosjøen vgs studiested Kippermoen (tidligere Vefsn vgs) har omtrent samme type utdanningsprogram - hovedsakelig yrkesfaglige: restaurant og mat, elektro, bygg, kjøretøy, frisør m.fl. Videregående ser litt annerledes ut i Sverige (f eks er alle program treårige), men jeg håper likevel å kunne gjøre noe ut av dette. Parkskolan har dessuten bortimot 1100 elever, Mosjøen vgs studiested Kippermoen har 450, og det må man ta omsyn til. Men likevel.

Det går for så vidt ikke å trekke noen generelle konklusjoner ut fra et så begrenset grunnlag - det er tross alt bare to skoler av mange. Men noen interessante funn kan jeg kanskje likevel gjøre? 

I Örnsköldsvik er det påskeferie en uke senere enn her - det innebærer at lærerne på Parkskolan er på arbeid den uka jeg drar til Sverige på ferie. Tenker at jeg kan kjøre til Örnsköldsvik en dag og intervjue noen svensklærere om hvordan de tolker og arbeider ut fra læreplan og kursmål.

Hva tror dere? Er jeg noe på sporet? Jeg håper det...! :)

En god natts søvn

Klarer ikke å la være... må bare vise det fine hotell-rommet jeg bodde på i Bodø!

(...håper Finn ser dette...)

Jeg smilte for meg selv når jeg fant ut at jeg hadde fått et såkalt superior-rom. I fjor klarte jeg til og med å få en suite! :)

Samfunnskommentar

En av mellomperiodeoppgavene er å skrive et innlegg ut fra en avisoverskrift. Den jeg har valgt er Ut med innvandrere og asylsøkere - men med en annen vri enn den jeg tror at overskriften syfter til.

Arbeidskraftsinnvandringen fra Sverige har fått en god del oppmerksomhet i det siste, av to grunner - at den norske regjeringen har vurdert å "tvangsskrive" arbeidspendlende svensker i Norge, og at svenske ungdommer tar jobber i Norge som de norske ungdommene ikke vil ha.

I dag bor det over 40,000 svensker i Norge. Uppdrag granskning-redaksjonen ved Sveriges Television har sett på situasjonen for svenske ungdommer som flytter over grensa for å få seg jobb. Arbeidsledigheten i Sverige er høy, og flere ungdommer mener at det ikke finnes noen fremtid på hjemmebane uten at flytting til Norge er den eneste utveien. Og for de norske arbeidsgiverne er disse svenskene gull verdt - de tar alle jobber de kan få, og står på. Også når forholdene er dårlige.

Her er programmet i sin helhet:
http://svtplay.se/v/2321977/uppdrag_granskning/del_4_av_23

Den andre kategorien svensker som har vært i fokus i det siste er de som arbeidspendler til Norge. For å komme til rette med at hundrevis av utlendinger lever i landet med falsk identitet, ble det lagt et forslag om at alle som oppholder seg i Norge minst 183 dager per år automatisk skulle registreres i landet. For svenskene ville dette blant annet ha ført til tap av flere rettigheter hjemme i Sverige, og uroen var stor. Men her har den norske regjeringen endret seg - inntil videre blir det ingen endringer av reglene, sånn at den svenske arbeidskraften kan bli i Norge på samme vilkår som tidligere. Jeg tror ikke man vil risikere å miste de svenske arbeidstakerne...

Kan vi konkludere med at svensker og nordmenn har nytte og glede av hverandre? Ja, jeg tror det. I Sverige er arbeidsledigheten høy - i Norge trenger man arbeidskraft. Om et tiår eller to kanskje situasjonen er den omvendte. Da er det bra med gode naboer! Og ærlig talt, jeg tror det er på den måten de fleste av oss ser på hverandre - som naboer, ikke som utlendinger eller innvandrere. Og jeg tror det er de færreste som ønsker å hive svenskene ut av landet.

PS. Det norske byråkratiet er forresten noe for seg selv. Dette blir litt på siden av temaet, men viser samtidig på noe av det man kan oppleve som innvandrer i kongeriket Norge:

Jeg meldte innvandring og fikk norsk personnummer allerede i 1997, da jeg flyttet til Sogndal. Meldte utflytting året etter da jeg flyttet tilbake til Sverige. Men så skjedde det en feil - en annen svensk jente med samme fødselsdato som meg, og nesten samme navn, flyttet til Norge på omtrent samme tidspunkt. Og hun fikk personnummeret mitt!! Jeg ante fred og ingen fare helt til året etter, da jeg mottok skjema for innlevering av selvangivelse (hvor det blant annet var oppgitt lønn fra Aqua Bar & Restaurant i Oslo). Uansett hva jeg sa og hvem jeg kontaktet fikk jeg beskjed om at jeg måtte levere angivelsen, og at jeg selv måtte bevise at jeg nå bodde og arbeidet i Sverige, og ikke på en restaurant i den norske hovedstaden. Frustrerende! Og ikke ble det bedre av at jeg enda noen år senere fikk beskjed om at jeg skulle inn i et rehabiliteringstiltak siden jeg hadde vært sykemeldt i en lang periode (fra jobben i den der restauranten). Hva!? Jeg syns det var ganske skummelt. Hva ville ha skjedd hvis "den andre Jenny" hadde gjort noe kriminelt??
Løsningen ble at en av bankene i Oslo, som jeg aldri hadde brukt men som likevel sendte meg flere kontobeskjed, hadde en kopi av førerkortet til den person som hadde opprettet kontoen - den andre Jenny. Og når jeg fikk sendt denne kopien til ligningskontoret, da trodde de endelig på meg.

Min navne må forresten ha lurt både en og to ganger hvor alle hennes blanketter og brev ble av... (og apropos dette, sjekk hvem som skrev artikkelen om tvangsregistrering av svensker i Norge - jeg har et altfor vanlig navn!)

Når jeg i 2007 flyttet til Norge igjen, dobbeltsjekket jeg at jeg ikke hadde noe rulleblad. Og endelig - nå ser det ut for at jeg er meg selv og ingen annen... :)

Den eneste ulempen med å være registrert som bosatt i Norge, er at jeg etter to år i landet ikke lenger fikk dispensasjon fra tollen - jeg måtte omregistrere bilen min. Og de norske skiltene kostet meg bortimot 90,000,-.

Det er MYE penger. Også for en svenske som nyter godt av det høye norske lønnsnivået.

Inntrykk fra 1. samling

Artig å være student igjen! Men jeg innrømmer... etter å ha stått opp 03.15 for å ta toget Mosjøen-Bodø på tirsdagsmorgenen, var det ikke helt enkelt å beholde fokus en hel, lang kursdag...!

Mye av innholdet den første dagen dreide seg om blogging. Kanskje hadde det vært en idé å gi oss i oppgave å opprette en blogg allerede før samlinga, sånn at vi raskere hadde kommet i gang med å jobbe med selve innholdet?
Jeg har blogget i flere år (hovedsakelig for at slekt og venner hjemme i Sverige skal kunne følge med på hvordan jeg har det i utlandet) - men ikke via blogger.com, så en del tekniske "duppeditter" er nye, og jeg har fått opp øynene for flere gode verktøy som Prezi och ScreenHunter.

Dag to fikk vi en interessant gjennomgang av Internets historie helt fra den spede begynnelse. Mange tips på gode nettsider - jeg skal lage en sammenstilling og sende til lærerne på min skole, tror de kan ha nytte av det!

Et uventet innslag var Edvard Hoems forelesing om Bjørnstjerne Bjørnson og Elias Blix. Kjempeinteressant, og jeg som kan fryktelig lite om norsk historie lærte masse! Hoem er en fengende foreleser. Men - når det er sagt - så tenker jeg at når vi i utgangspunktet har begrenset tid til å sette oss inn i store fagfelt, så burde det være prioritet.

I fjor hadde jeg ikke lest noe av pensumlitteraturen før første treff - denne gangen tenkte jeg være litt bedre forberedt. Så jeg leste de begge rapportene om LK06 og læreplaner i sin helhet, og begynte med IKT-boka 2.0. Så viser det seg att bare en tredel av rapportene er pensum, og at IKT-boka er fjernet. Oops. De der siste minutten-endringene hadde jeg ikke fått med meg. Altså, jeg har sikkert fått med meg nyttige ting gjennom lesinga (kommer nok å bruke rapportene når jeg skriver eksamensoppgaven), men når vi har begrenset tid til rådighet hadde det jo vært bra å starte med det vi faktisk MÅ lese...!

Læreplanforståelse, tilpasset opplæring og IKT

Sånn! Nå er jeg student igjen. Modul II av Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte - tema for studiet finner dere i rubrikkfeltet. Mye av læringa/jobbiga skal foregå via blogg - så her er den. Fant ut at den andre bloggen min, jennyinorge.blogg.se, ikke helt egner seg til den typen ting som skal publiseres i denne sammenhengen...

Å blogge på norsk blir en ny erfaring. Kanhende blir det noen svenske innlegg innimellom - de går mye fortere å skrive...!


Læringens vei...? Krutfjellet i vintersol