Samfunnskommentar

En av mellomperiodeoppgavene er å skrive et innlegg ut fra en avisoverskrift. Den jeg har valgt er Ut med innvandrere og asylsøkere - men med en annen vri enn den jeg tror at overskriften syfter til.

Arbeidskraftsinnvandringen fra Sverige har fått en god del oppmerksomhet i det siste, av to grunner - at den norske regjeringen har vurdert å "tvangsskrive" arbeidspendlende svensker i Norge, og at svenske ungdommer tar jobber i Norge som de norske ungdommene ikke vil ha.

I dag bor det over 40,000 svensker i Norge. Uppdrag granskning-redaksjonen ved Sveriges Television har sett på situasjonen for svenske ungdommer som flytter over grensa for å få seg jobb. Arbeidsledigheten i Sverige er høy, og flere ungdommer mener at det ikke finnes noen fremtid på hjemmebane uten at flytting til Norge er den eneste utveien. Og for de norske arbeidsgiverne er disse svenskene gull verdt - de tar alle jobber de kan få, og står på. Også når forholdene er dårlige.

Her er programmet i sin helhet:
http://svtplay.se/v/2321977/uppdrag_granskning/del_4_av_23

Den andre kategorien svensker som har vært i fokus i det siste er de som arbeidspendler til Norge. For å komme til rette med at hundrevis av utlendinger lever i landet med falsk identitet, ble det lagt et forslag om at alle som oppholder seg i Norge minst 183 dager per år automatisk skulle registreres i landet. For svenskene ville dette blant annet ha ført til tap av flere rettigheter hjemme i Sverige, og uroen var stor. Men her har den norske regjeringen endret seg - inntil videre blir det ingen endringer av reglene, sånn at den svenske arbeidskraften kan bli i Norge på samme vilkår som tidligere. Jeg tror ikke man vil risikere å miste de svenske arbeidstakerne...

Kan vi konkludere med at svensker og nordmenn har nytte og glede av hverandre? Ja, jeg tror det. I Sverige er arbeidsledigheten høy - i Norge trenger man arbeidskraft. Om et tiår eller to kanskje situasjonen er den omvendte. Da er det bra med gode naboer! Og ærlig talt, jeg tror det er på den måten de fleste av oss ser på hverandre - som naboer, ikke som utlendinger eller innvandrere. Og jeg tror det er de færreste som ønsker å hive svenskene ut av landet.

PS. Det norske byråkratiet er forresten noe for seg selv. Dette blir litt på siden av temaet, men viser samtidig på noe av det man kan oppleve som innvandrer i kongeriket Norge:

Jeg meldte innvandring og fikk norsk personnummer allerede i 1997, da jeg flyttet til Sogndal. Meldte utflytting året etter da jeg flyttet tilbake til Sverige. Men så skjedde det en feil - en annen svensk jente med samme fødselsdato som meg, og nesten samme navn, flyttet til Norge på omtrent samme tidspunkt. Og hun fikk personnummeret mitt!! Jeg ante fred og ingen fare helt til året etter, da jeg mottok skjema for innlevering av selvangivelse (hvor det blant annet var oppgitt lønn fra Aqua Bar & Restaurant i Oslo). Uansett hva jeg sa og hvem jeg kontaktet fikk jeg beskjed om at jeg måtte levere angivelsen, og at jeg selv måtte bevise at jeg nå bodde og arbeidet i Sverige, og ikke på en restaurant i den norske hovedstaden. Frustrerende! Og ikke ble det bedre av at jeg enda noen år senere fikk beskjed om at jeg skulle inn i et rehabiliteringstiltak siden jeg hadde vært sykemeldt i en lang periode (fra jobben i den der restauranten). Hva!? Jeg syns det var ganske skummelt. Hva ville ha skjedd hvis "den andre Jenny" hadde gjort noe kriminelt??
Løsningen ble at en av bankene i Oslo, som jeg aldri hadde brukt men som likevel sendte meg flere kontobeskjed, hadde en kopi av førerkortet til den person som hadde opprettet kontoen - den andre Jenny. Og når jeg fikk sendt denne kopien til ligningskontoret, da trodde de endelig på meg.

Min navne må forresten ha lurt både en og to ganger hvor alle hennes blanketter og brev ble av... (og apropos dette, sjekk hvem som skrev artikkelen om tvangsregistrering av svensker i Norge - jeg har et altfor vanlig navn!)

Når jeg i 2007 flyttet til Norge igjen, dobbeltsjekket jeg at jeg ikke hadde noe rulleblad. Og endelig - nå ser det ut for at jeg er meg selv og ingen annen... :)

Den eneste ulempen med å være registrert som bosatt i Norge, er at jeg etter to år i landet ikke lenger fikk dispensasjon fra tollen - jeg måtte omregistrere bilen min. Og de norske skiltene kostet meg bortimot 90,000,-.

Det er MYE penger. Også for en svenske som nyter godt av det høye norske lønnsnivået.