Forskning om tilpasset opplæring

Å lære mer om tilpasset opplæring er interessant, og nyttig i rollen min som bibliotekar. Å lære mer om forskning om tilpasset opplæring er... også interessant. Men litt utfordrende, da forskningsrapporter ikke er det enkleste å lese og sette seg inn i.

Nåvel. Jeg har gjort et forsøk! :)

I rapporten Forskning om tilpasset opplæring går forfatterne, Kari Bachmann og Peder Haug, igjennom den forskning som hittil er foretatt i Norge innen tilpasset opplæring. Det viser seg at mange forskningsprosjekt har en tendens å vise et utsnitt og ikke forandringer og utvikling over tid. Forfatterne peker på mange felt hvor det er behov for forskning for å få et mer helhetlig bilde av situasjonen innen tilpasset opplæring i Norge i dag.

I tillegg konstaterer de at det ikke finnes én definisjon av begrepet. Det har vært brukt i norsk skole i flere tiår men hva man mener har variert over tid. Det handler også om hvem som bruker begrepet - om det er på politisk nivå, i forskning eller i praksis ute i skolene. I og med LK06 har det også vært en dreining av fokus fra fellesskap til individ.

Flere plasser i rapporten blir det nevnt at norske lærere er forholdsvis lærebokstyrte. Det har jeg også opplevd i min hverdag. Elevene på yrkesfag hos oss bruker de samme bøkene i flere fellesfag, blant annet norsk (er det sånn hos dere også?). I fjor, i forbindelse med innkjøp/supplering av læremidler, viste det seg at mange av lærerne var misfornøyde med den norskboka som hadde vært i bruk noen år. Etter vurdering av andre bøker på markedet fikk jag beskjed om å kjøpe inn en annen tittel - men ikke alle var like begeistret. For ikke lenge siden fikk jeg mail fra en lærer som har et sterkt ønske om at vi går tilbake til den gamle boka til neste skoleår. Jeg har gitt beskjed om at jeg fortsatt har ca 50 eks igjen av den gamle boka (resten ga vi bort til en annen skole som ønsket å overta dem), og at hun jo kan bruke disse bøkene i sine klasser hvis hun ønsker det. Men nei, det er ikke aktuelt. Da må alle gå over til den boka.

Hvorfor da? Jeg skjønner at det på mange måter er praktisk, men kan det muligens gjøre det vanskeligere å tilpasse opplæringa?

På min gamle jobb i Sverige er det mange ulike svensklærebøker i bruk. Stort sett hvert år (hvis budsjettet tillater) kjøper man inn en eller to nye bøker - men bare et klassesett eller to av hver, og så blir man enige om hvilke klasser som skal få prøve ut dem. I andre klasser bruker man eldre bøker. Dessuten - i noen bruker man ikke lærebok i det hele tatt, og i atter andre bruker man flere bøker og tar litt ut fra hver bok. Jeg snakket med noen av lærerne når jeg besøkte skolen i forrige uke og en kommentar jeg fikk var at det høres "fryktelig kjedelig" ut når alle bruker den samme boka. Og "det er jo ikke sikkert at den samme boka passer til alle klasser".

Jeg tenker at det kan være en styrke at en skole bruker og har tilgang til flere ulike læreverk. Lærere og elever er ulike, noen kanskje har lettere for å forstå innholdet i én bok, mens andre foretrekker en annen.

Og fra et bibliotekarperspektiv: når alle klasser bruker den samme boka jobber man med samme temaer omtrent samtidig. Det er ikke alltid så enkelt å tilgodese elevene når de braser inn i biblioteket og trenger materiale om akkurat det samme - det er ofte de første som dukker opp hos meg som får med seg de "beste" bøkene. Av og til de eneste bøkene.

Da blir det så som så med den tilpasning jeg kan tilby fra min side...