torsdag 28. april 2011
mandag 25. april 2011
Forskning om tilpasset opplæring
Å lære mer om tilpasset opplæring er interessant, og nyttig i rollen min som bibliotekar. Å lære mer om forskning om tilpasset opplæring er... også interessant. Men litt utfordrende, da forskningsrapporter ikke er det enkleste å lese og sette seg inn i.
Nåvel. Jeg har gjort et forsøk! :)
I rapporten Forskning om tilpasset opplæring går forfatterne, Kari Bachmann og Peder Haug, igjennom den forskning som hittil er foretatt i Norge innen tilpasset opplæring. Det viser seg at mange forskningsprosjekt har en tendens å vise et utsnitt og ikke forandringer og utvikling over tid. Forfatterne peker på mange felt hvor det er behov for forskning for å få et mer helhetlig bilde av situasjonen innen tilpasset opplæring i Norge i dag.
I tillegg konstaterer de at det ikke finnes én definisjon av begrepet. Det har vært brukt i norsk skole i flere tiår men hva man mener har variert over tid. Det handler også om hvem som bruker begrepet - om det er på politisk nivå, i forskning eller i praksis ute i skolene. I og med LK06 har det også vært en dreining av fokus fra fellesskap til individ.
Flere plasser i rapporten blir det nevnt at norske lærere er forholdsvis lærebokstyrte. Det har jeg også opplevd i min hverdag. Elevene på yrkesfag hos oss bruker de samme bøkene i flere fellesfag, blant annet norsk (er det sånn hos dere også?). I fjor, i forbindelse med innkjøp/supplering av læremidler, viste det seg at mange av lærerne var misfornøyde med den norskboka som hadde vært i bruk noen år. Etter vurdering av andre bøker på markedet fikk jag beskjed om å kjøpe inn en annen tittel - men ikke alle var like begeistret. For ikke lenge siden fikk jeg mail fra en lærer som har et sterkt ønske om at vi går tilbake til den gamle boka til neste skoleår. Jeg har gitt beskjed om at jeg fortsatt har ca 50 eks igjen av den gamle boka (resten ga vi bort til en annen skole som ønsket å overta dem), og at hun jo kan bruke disse bøkene i sine klasser hvis hun ønsker det. Men nei, det er ikke aktuelt. Da må alle gå over til den boka.
Hvorfor da? Jeg skjønner at det på mange måter er praktisk, men kan det muligens gjøre det vanskeligere å tilpasse opplæringa?
På min gamle jobb i Sverige er det mange ulike svensklærebøker i bruk. Stort sett hvert år (hvis budsjettet tillater) kjøper man inn en eller to nye bøker - men bare et klassesett eller to av hver, og så blir man enige om hvilke klasser som skal få prøve ut dem. I andre klasser bruker man eldre bøker. Dessuten - i noen bruker man ikke lærebok i det hele tatt, og i atter andre bruker man flere bøker og tar litt ut fra hver bok. Jeg snakket med noen av lærerne når jeg besøkte skolen i forrige uke og en kommentar jeg fikk var at det høres "fryktelig kjedelig" ut når alle bruker den samme boka. Og "det er jo ikke sikkert at den samme boka passer til alle klasser".
Jeg tenker at det kan være en styrke at en skole bruker og har tilgang til flere ulike læreverk. Lærere og elever er ulike, noen kanskje har lettere for å forstå innholdet i én bok, mens andre foretrekker en annen.
Og fra et bibliotekarperspektiv: når alle klasser bruker den samme boka jobber man med samme temaer omtrent samtidig. Det er ikke alltid så enkelt å tilgodese elevene når de braser inn i biblioteket og trenger materiale om akkurat det samme - det er ofte de første som dukker opp hos meg som får med seg de "beste" bøkene. Av og til de eneste bøkene.
Da blir det så som så med den tilpasning jeg kan tilby fra min side...
Nåvel. Jeg har gjort et forsøk! :)
I rapporten Forskning om tilpasset opplæring går forfatterne, Kari Bachmann og Peder Haug, igjennom den forskning som hittil er foretatt i Norge innen tilpasset opplæring. Det viser seg at mange forskningsprosjekt har en tendens å vise et utsnitt og ikke forandringer og utvikling over tid. Forfatterne peker på mange felt hvor det er behov for forskning for å få et mer helhetlig bilde av situasjonen innen tilpasset opplæring i Norge i dag.
I tillegg konstaterer de at det ikke finnes én definisjon av begrepet. Det har vært brukt i norsk skole i flere tiår men hva man mener har variert over tid. Det handler også om hvem som bruker begrepet - om det er på politisk nivå, i forskning eller i praksis ute i skolene. I og med LK06 har det også vært en dreining av fokus fra fellesskap til individ.
Hvorfor da? Jeg skjønner at det på mange måter er praktisk, men kan det muligens gjøre det vanskeligere å tilpasse opplæringa?
På min gamle jobb i Sverige er det mange ulike svensklærebøker i bruk. Stort sett hvert år (hvis budsjettet tillater) kjøper man inn en eller to nye bøker - men bare et klassesett eller to av hver, og så blir man enige om hvilke klasser som skal få prøve ut dem. I andre klasser bruker man eldre bøker. Dessuten - i noen bruker man ikke lærebok i det hele tatt, og i atter andre bruker man flere bøker og tar litt ut fra hver bok. Jeg snakket med noen av lærerne når jeg besøkte skolen i forrige uke og en kommentar jeg fikk var at det høres "fryktelig kjedelig" ut når alle bruker den samme boka. Og "det er jo ikke sikkert at den samme boka passer til alle klasser".
Jeg tenker at det kan være en styrke at en skole bruker og har tilgang til flere ulike læreverk. Lærere og elever er ulike, noen kanskje har lettere for å forstå innholdet i én bok, mens andre foretrekker en annen.
Og fra et bibliotekarperspektiv: når alle klasser bruker den samme boka jobber man med samme temaer omtrent samtidig. Det er ikke alltid så enkelt å tilgodese elevene når de braser inn i biblioteket og trenger materiale om akkurat det samme - det er ofte de første som dukker opp hos meg som får med seg de "beste" bøkene. Av og til de eneste bøkene.
Da blir det så som så med den tilpasning jeg kan tilby fra min side...
torsdag 21. april 2011
Vårstemning
Et sikkert vårtegn: fergetrafikken til "min øy" - Holmön - er i gang igjen etter noen måneder med snøscooter. Isen er borte og våren er her!! Det er litt kjøligere på øya enn på fastlandet så snøsmeltinga er ikke kommet like langt, men det er tydelig at vi går i rett retning.
Speilblank sjø
Har sett både havørn og trane, men disse er de eneste
jeg har klart å ta bilde av...
Havnen på øya - fortsatt en del is igjen på utsiden av moloen
... og på innsiden. Blir en stund før småbåtene kan sjøsettes!
Hovedveien
Gäddbäck
Gäddbäckssundet
torsdag 7. april 2011
Skulen og den digitale læringsrevolusjonen
...er en bok om kunnskap, læring og IKT-bruk i skolen. Da Norge i 2006 innførte Kunnskapsløftet (LK06), og der pekte ut digital kompetanse som en av de grunnleggende ferdighetene i alle fag og på alle trinn, vakte dette oppmerksomhet også utenfor landets grenser. Dette var dristig, så langt var man ikke kommet i andre land!
Når jeg leste i boka dukket mange tanker opp, nokså ustrukturerte
- her er noen av dem:
Jeg leste innlegget i Magnhilds blogg allerede før jeg gikk i gang med boka (kanskje ikke så lurt - fikk veldig prestasjonsangst for hun skriver så utrolig godt), og jeg er enig. Dette er ikke en "hallelujabok" - noe jeg faktisk syns om (deler av) Fra digital ferdighet til kompetanse. Et eksempel: forfatterne av den boka skriver blant annet om Wikipedia - som selvfølgelig er en fantastisk måte å dele informasjon på og som har flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle databaser/oppslagsverk nettopp fordi alle kan redigere innholdet. Men siden det i skoleverdenen av i dag faktisk ikke engang alltid er godkjent å bruke Wikipedia som kilde, nettopp på grunn av denne åpenheten, hadde det kanskje vært på sin plass å nevne det - og ikke bare si at "Wikipedia betegnes i dag som en kunnskapsbase og er sammenlignet med Britannica Encyclopedia" (s 77).
Krumsvik beskriver mange av dagens voksne som "digitale immigrantar" og dagens unge som "digitalt innfødde" (s 86). For noen lærere er det sikkert ganske vanskelig å måtte innrømme at man kan mindre enn elevene - og derfor velger de en undervisningsstrategi med minst mulig bruk at IKT. Mens andre lærere er så trygge i seg selv at de tør å hive seg ut i det og faktisk til og med kan be elevene om å forklare.
I mitt bibliotek fant jeg i fjor en gjenglemt oppgave, med en rekke spørsmål og hvor den eneste instruksjonen fra læreren for å finne frem til svarene var: "Bruk Wikipedia". Muligens var læreren en slik immigrant, som ønsket å beholde kontrollen over situasjonen? Ved å oppfordre elevene til å bruke en eneste kilde ble det lettere for læreren å sjekke hvorvidt de hadde funnet "rett" svar. Men hvor mye læring kommer det ut av en slik oppgave? Hvis det bare handlet om å finne svarene, hadde det vært bedre å instruere dem til å bruke SNL eller en annen kvalitetssikret base - eller for all del bøkene i biblioteket. Hvis nå ikke læreren i forkant snakket med elevene om Wikipedia i forhold til andre typer kilder, om styrker og svakheter med åpne og lukkede databaser/oppslagsverk. Men jeg tviler på at det var tilfelle... og da burde jo oppgaven ha vært å finne flere typer kilder for å sammenligne innholdet.
Krumsvik skriver at "læraren må utvikle eit skjøn for når IKT-en har sin misjon fagleg sett, og når den er overflødig" (s 68), og at "når vi fokuserer på fagleg bruk av IKT, så må læraren vere fagleg trygg, digitalt kompetent og ein autoritet i læringsmiljøet" (s 83). Personlig tror jeg vi har en ganske lang vei å gå før vi er der. Jeg blir stadig overrasket når lærerne spør meg om hjelp med å finne frem til det ene eller andre, at (en del av dem) ikke er flinkere til å navigere i den digitale verdenen (og nå tenker jeg primært på Internett). Jeg er så absolutt ikke noen racer, men ser at det jeg selv tenker på som basiskunnskaper muligens (ennå) ikke er det.
I artikkel 9 skriver forfatteren om situert læring - at "formelle og uformelle læringsarenaer ikkje går heilt i takt" (s 207). Her handler det mye om at man lærer i en kontekst hvor man ser at man har nytte av det - for eksempel kan en elev være dårlig i matematikk i skolen, men likevel være i stand til å gjøre avanserte utregninger når han skal kjøpe ny mobil på nettet og sammenligner ulike typer tilleggskostnader (toll, frakt etc.). Jeg hadde en elev hos meg i fjor som sto i fare for å stryke i matematikk. Hun trakk på skuldrene og sa at "det gjør ikke noe for jeg har jo uansett ikke bruk for matematikk når jeg er ferdig på skolen". Jeg prøvde å overbevise henne om det motsatte: "Men du, hvis du går i butikken med hundre kroner i lomma - er det ikke bra om om du kan gjøre et overslag sånn at du vet om du har penger nok til å betale for det du legger i handlekurven?" Hun så overrasket på meg og sa: "Hva, er det matematikk??" Hvis ikke vi i skolens verden blir bedre på å koble det vi prøver å lære elevene til virkeligheten rundt oss, da er det mye læring som blir borte - uansett om vi bruker IKT eller ikke.
I vinterferien reiste jeg med tog mellom Göteborg og Stockholm. Ved siden av meg satt en mann som viste seg å være politiker. Vi snakket om alt mulig, og kom blant annet inn på skolen og elevers læring. Vi var så absolutt ikke enige i alt - men det var interessant! :)
Han mente for eksempel at altfor mye i skolen i dag handler om pugging - og at puggeskolen har gjort sitt. Det viktige er at elevene lærer å bruke digitale verktøy for å finne frem til svaret, ikke at de kan svaret. Jo da, jeg er for så vidt enig i at det er kjempeviktig at elevene lærer metoder for å takle den stadig voksende informasjonsflommen, og at (slik Krumsvik beskriver det) mye læring går tapt når skolen/lærerne ikke vil/kan ta i bruk de digitale verktøy som for elevene er helt naturlige å bruke - men jeg mener at det for den saks skyld er en del basiskunnskaper man må lære, og at det faktisk kan være vanskelig å finne informasjon om man ikke har noen som helst kjennskap til det man leter informasjon om. Og så fortalte jeg om en elev jeg hadde i biblioteket - som sto ved geografihylla, snudde seg mot meg og sa: "Jenny, ligger England i Nord- eller Sør-Amerika?" Problemet var ikke at hun ikke viste hvor hun skulle lete - hun fant frem i biblioteket - men når hun ikke ante i hvilken verdensdel England ligger, da ble det uansett vanskelig å finne informasjon om landet. Da kontret medpassasjeren med at "det hadde hun jo funnet ut via Google på bare noen sekunder". Sukk. Kanskje var eksemplet mitt ikke det beste - men det jeg vil frem til er at det ikke holder å stole kun på den "eksterne harddisken" (=alle hjelpemidler og digitale verktøy). Noe må vi ha i internminnet også.
Krumsvik skriver om lærernes digitale kompetanse, om at de må være bevisste og kompetente. Likevel har alskens IKT-kurs ofte ikke den forventede effekten - fordi "lærarar treng å utvikle ein praksisnær digital kompetanse, dvs. evna til å gjere seg nytte av alle tilgjengelege hjelperessursar i den aktuelle problemsituasjonen" (s 69). Uten kobling til den egne hverdagen og undervisningssituasjonen ser man ikke hensikten med de digitale verktøyene. Iblant kan det være nok å se en kollega ta et redskap i bruk for å se mulighetene: den digitale bildefortellingen jeg laget, om biblioteket på min skole - den sendte jeg ut til kollegene på huset. Det tok ikke lang tid, så hadde jeg en av dem i biblioteket: "Du Jenny, kan ikke du vise oss hvordan man lager slike fortellinger? Jeg ber vanligvis elevene om å lage en PowerPoint-presentasjon hvor de forteller om seg selv, men det her så jo mye artigere ut! Og tenk så bra for den som ikke tør å snakke foran klassen sånn i begynnelsen av skoleåret!". Her så læreren en direkte kobling til hvordan hun kan ta i bruk det digitale hjelpemidlet i sin undervisning. Gjenstår for meg å finne ut om jeg klarer å lage et undervisningsopplegg, eller om jeg skal be Finn om å ta turen til Mosjøen... :)
En side i boka til Krumsvik - og et eksempel på noe som jeg mener gjorde boka en smule tunglest: alle fotnoter...!
Når jeg leste i boka dukket mange tanker opp, nokså ustrukturerte
- her er noen av dem:
Jeg leste innlegget i Magnhilds blogg allerede før jeg gikk i gang med boka (kanskje ikke så lurt - fikk veldig prestasjonsangst for hun skriver så utrolig godt), og jeg er enig. Dette er ikke en "hallelujabok" - noe jeg faktisk syns om (deler av) Fra digital ferdighet til kompetanse. Et eksempel: forfatterne av den boka skriver blant annet om Wikipedia - som selvfølgelig er en fantastisk måte å dele informasjon på og som har flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle databaser/oppslagsverk nettopp fordi alle kan redigere innholdet. Men siden det i skoleverdenen av i dag faktisk ikke engang alltid er godkjent å bruke Wikipedia som kilde, nettopp på grunn av denne åpenheten, hadde det kanskje vært på sin plass å nevne det - og ikke bare si at "Wikipedia betegnes i dag som en kunnskapsbase og er sammenlignet med Britannica Encyclopedia" (s 77).
Krumsvik beskriver mange av dagens voksne som "digitale immigrantar" og dagens unge som "digitalt innfødde" (s 86). For noen lærere er det sikkert ganske vanskelig å måtte innrømme at man kan mindre enn elevene - og derfor velger de en undervisningsstrategi med minst mulig bruk at IKT. Mens andre lærere er så trygge i seg selv at de tør å hive seg ut i det og faktisk til og med kan be elevene om å forklare.
I mitt bibliotek fant jeg i fjor en gjenglemt oppgave, med en rekke spørsmål og hvor den eneste instruksjonen fra læreren for å finne frem til svarene var: "Bruk Wikipedia". Muligens var læreren en slik immigrant, som ønsket å beholde kontrollen over situasjonen? Ved å oppfordre elevene til å bruke en eneste kilde ble det lettere for læreren å sjekke hvorvidt de hadde funnet "rett" svar. Men hvor mye læring kommer det ut av en slik oppgave? Hvis det bare handlet om å finne svarene, hadde det vært bedre å instruere dem til å bruke SNL eller en annen kvalitetssikret base - eller for all del bøkene i biblioteket. Hvis nå ikke læreren i forkant snakket med elevene om Wikipedia i forhold til andre typer kilder, om styrker og svakheter med åpne og lukkede databaser/oppslagsverk. Men jeg tviler på at det var tilfelle... og da burde jo oppgaven ha vært å finne flere typer kilder for å sammenligne innholdet.
Krumsvik skriver at "læraren må utvikle eit skjøn for når IKT-en har sin misjon fagleg sett, og når den er overflødig" (s 68), og at "når vi fokuserer på fagleg bruk av IKT, så må læraren vere fagleg trygg, digitalt kompetent og ein autoritet i læringsmiljøet" (s 83). Personlig tror jeg vi har en ganske lang vei å gå før vi er der. Jeg blir stadig overrasket når lærerne spør meg om hjelp med å finne frem til det ene eller andre, at (en del av dem) ikke er flinkere til å navigere i den digitale verdenen (og nå tenker jeg primært på Internett). Jeg er så absolutt ikke noen racer, men ser at det jeg selv tenker på som basiskunnskaper muligens (ennå) ikke er det.
I artikkel 9 skriver forfatteren om situert læring - at "formelle og uformelle læringsarenaer ikkje går heilt i takt" (s 207). Her handler det mye om at man lærer i en kontekst hvor man ser at man har nytte av det - for eksempel kan en elev være dårlig i matematikk i skolen, men likevel være i stand til å gjøre avanserte utregninger når han skal kjøpe ny mobil på nettet og sammenligner ulike typer tilleggskostnader (toll, frakt etc.). Jeg hadde en elev hos meg i fjor som sto i fare for å stryke i matematikk. Hun trakk på skuldrene og sa at "det gjør ikke noe for jeg har jo uansett ikke bruk for matematikk når jeg er ferdig på skolen". Jeg prøvde å overbevise henne om det motsatte: "Men du, hvis du går i butikken med hundre kroner i lomma - er det ikke bra om om du kan gjøre et overslag sånn at du vet om du har penger nok til å betale for det du legger i handlekurven?" Hun så overrasket på meg og sa: "Hva, er det matematikk??" Hvis ikke vi i skolens verden blir bedre på å koble det vi prøver å lære elevene til virkeligheten rundt oss, da er det mye læring som blir borte - uansett om vi bruker IKT eller ikke.
I vinterferien reiste jeg med tog mellom Göteborg og Stockholm. Ved siden av meg satt en mann som viste seg å være politiker. Vi snakket om alt mulig, og kom blant annet inn på skolen og elevers læring. Vi var så absolutt ikke enige i alt - men det var interessant! :)
Han mente for eksempel at altfor mye i skolen i dag handler om pugging - og at puggeskolen har gjort sitt. Det viktige er at elevene lærer å bruke digitale verktøy for å finne frem til svaret, ikke at de kan svaret. Jo da, jeg er for så vidt enig i at det er kjempeviktig at elevene lærer metoder for å takle den stadig voksende informasjonsflommen, og at (slik Krumsvik beskriver det) mye læring går tapt når skolen/lærerne ikke vil/kan ta i bruk de digitale verktøy som for elevene er helt naturlige å bruke - men jeg mener at det for den saks skyld er en del basiskunnskaper man må lære, og at det faktisk kan være vanskelig å finne informasjon om man ikke har noen som helst kjennskap til det man leter informasjon om. Og så fortalte jeg om en elev jeg hadde i biblioteket - som sto ved geografihylla, snudde seg mot meg og sa: "Jenny, ligger England i Nord- eller Sør-Amerika?" Problemet var ikke at hun ikke viste hvor hun skulle lete - hun fant frem i biblioteket - men når hun ikke ante i hvilken verdensdel England ligger, da ble det uansett vanskelig å finne informasjon om landet. Da kontret medpassasjeren med at "det hadde hun jo funnet ut via Google på bare noen sekunder". Sukk. Kanskje var eksemplet mitt ikke det beste - men det jeg vil frem til er at det ikke holder å stole kun på den "eksterne harddisken" (=alle hjelpemidler og digitale verktøy). Noe må vi ha i internminnet også.
Krumsvik skriver om lærernes digitale kompetanse, om at de må være bevisste og kompetente. Likevel har alskens IKT-kurs ofte ikke den forventede effekten - fordi "lærarar treng å utvikle ein praksisnær digital kompetanse, dvs. evna til å gjere seg nytte av alle tilgjengelege hjelperessursar i den aktuelle problemsituasjonen" (s 69). Uten kobling til den egne hverdagen og undervisningssituasjonen ser man ikke hensikten med de digitale verktøyene. Iblant kan det være nok å se en kollega ta et redskap i bruk for å se mulighetene: den digitale bildefortellingen jeg laget, om biblioteket på min skole - den sendte jeg ut til kollegene på huset. Det tok ikke lang tid, så hadde jeg en av dem i biblioteket: "Du Jenny, kan ikke du vise oss hvordan man lager slike fortellinger? Jeg ber vanligvis elevene om å lage en PowerPoint-presentasjon hvor de forteller om seg selv, men det her så jo mye artigere ut! Og tenk så bra for den som ikke tør å snakke foran klassen sånn i begynnelsen av skoleåret!". Her så læreren en direkte kobling til hvordan hun kan ta i bruk det digitale hjelpemidlet i sin undervisning. Gjenstår for meg å finne ut om jeg klarer å lage et undervisningsopplegg, eller om jeg skal be Finn om å ta turen til Mosjøen... :)
En side i boka til Krumsvik - og et eksempel på noe som jeg mener gjorde boka en smule tunglest: alle fotnoter...!
mandag 4. april 2011
Digidel
Syns dette er interessant - ikke bare for svensker!
Kampanjen Digidel 2013 lanseres i morgen (5. april), og har følgende utgangspunkt:
Kampanjen Digidel 2013 lanseres i morgen (5. april), og har følgende utgangspunkt:
Det finns behov av en stor samlad insats för att öka den digitala delaktigheten i Sverige. 1,5 miljoner svenskar från 16 år och uppåt använder aldrig eller sällan Internet och e-tjänster. Tillgång till bredband garanterar inte kunskap att använda Internet. Det finns ett starkt samband mellan Internetanvändning och socioekonomiska villkor. Åldern har starkast inverkan, därefter inkomst och utbildning. Sambanden är svaga bland de yngre men starka hos de äldre.
Insatser har gjorts från flera håll för att minska den digitala klyftan och öka e-delaktigheten, men det behövs mer. Folkbildningen och biblioteken har olika roller, men förenas i att vi alla har uppdrag om ökad delaktighet, tillgänglighet och demokrati. Vi har betydligt större möjligheter att öka den digitala delaktigheten om vi arbetar strategiskt tillsammans, lokalt, regionalt och nationellt utifrån de roller och uppdrag vi redan har.
Insatser har gjorts från flera håll för att minska den digitala klyftan och öka e-delaktigheten, men det behövs mer. Folkbildningen och biblioteken har olika roller, men förenas i att vi alla har uppdrag om ökad delaktighet, tillgänglighet och demokrati. Vi har betydligt större möjligheter att öka den digitala delaktigheten om vi arbetar strategiskt tillsammans, lokalt, regionalt och nationellt utifrån de roller och uppdrag vi redan har.
Abonner på:
Innlegg (Atom)