Forskning om tilpasset opplæring

Å lære mer om tilpasset opplæring er interessant, og nyttig i rollen min som bibliotekar. Å lære mer om forskning om tilpasset opplæring er... også interessant. Men litt utfordrende, da forskningsrapporter ikke er det enkleste å lese og sette seg inn i.

Nåvel. Jeg har gjort et forsøk! :)

I rapporten Forskning om tilpasset opplæring går forfatterne, Kari Bachmann og Peder Haug, igjennom den forskning som hittil er foretatt i Norge innen tilpasset opplæring. Det viser seg at mange forskningsprosjekt har en tendens å vise et utsnitt og ikke forandringer og utvikling over tid. Forfatterne peker på mange felt hvor det er behov for forskning for å få et mer helhetlig bilde av situasjonen innen tilpasset opplæring i Norge i dag.

I tillegg konstaterer de at det ikke finnes én definisjon av begrepet. Det har vært brukt i norsk skole i flere tiår men hva man mener har variert over tid. Det handler også om hvem som bruker begrepet - om det er på politisk nivå, i forskning eller i praksis ute i skolene. I og med LK06 har det også vært en dreining av fokus fra fellesskap til individ.

Flere plasser i rapporten blir det nevnt at norske lærere er forholdsvis lærebokstyrte. Det har jeg også opplevd i min hverdag. Elevene på yrkesfag hos oss bruker de samme bøkene i flere fellesfag, blant annet norsk (er det sånn hos dere også?). I fjor, i forbindelse med innkjøp/supplering av læremidler, viste det seg at mange av lærerne var misfornøyde med den norskboka som hadde vært i bruk noen år. Etter vurdering av andre bøker på markedet fikk jag beskjed om å kjøpe inn en annen tittel - men ikke alle var like begeistret. For ikke lenge siden fikk jeg mail fra en lærer som har et sterkt ønske om at vi går tilbake til den gamle boka til neste skoleår. Jeg har gitt beskjed om at jeg fortsatt har ca 50 eks igjen av den gamle boka (resten ga vi bort til en annen skole som ønsket å overta dem), og at hun jo kan bruke disse bøkene i sine klasser hvis hun ønsker det. Men nei, det er ikke aktuelt. Da må alle gå over til den boka.

Hvorfor da? Jeg skjønner at det på mange måter er praktisk, men kan det muligens gjøre det vanskeligere å tilpasse opplæringa?

På min gamle jobb i Sverige er det mange ulike svensklærebøker i bruk. Stort sett hvert år (hvis budsjettet tillater) kjøper man inn en eller to nye bøker - men bare et klassesett eller to av hver, og så blir man enige om hvilke klasser som skal få prøve ut dem. I andre klasser bruker man eldre bøker. Dessuten - i noen bruker man ikke lærebok i det hele tatt, og i atter andre bruker man flere bøker og tar litt ut fra hver bok. Jeg snakket med noen av lærerne når jeg besøkte skolen i forrige uke og en kommentar jeg fikk var at det høres "fryktelig kjedelig" ut når alle bruker den samme boka. Og "det er jo ikke sikkert at den samme boka passer til alle klasser".

Jeg tenker at det kan være en styrke at en skole bruker og har tilgang til flere ulike læreverk. Lærere og elever er ulike, noen kanskje har lettere for å forstå innholdet i én bok, mens andre foretrekker en annen.

Og fra et bibliotekarperspektiv: når alle klasser bruker den samme boka jobber man med samme temaer omtrent samtidig. Det er ikke alltid så enkelt å tilgodese elevene når de braser inn i biblioteket og trenger materiale om akkurat det samme - det er ofte de første som dukker opp hos meg som får med seg de "beste" bøkene. Av og til de eneste bøkene.

Da blir det så som så med den tilpasning jeg kan tilby fra min side...

Skulen og den digitale læringsrevolusjonen

...er en bok om kunnskap, læring og IKT-bruk i skolen. Da Norge i 2006 innførte Kunnskapsløftet (LK06), og der pekte ut digital kompetanse som en av de grunnleggende ferdighetene i alle fag og på alle trinn, vakte dette oppmerksomhet også utenfor landets grenser. Dette var dristig, så langt var man ikke kommet i andre land!

Når jeg leste i boka dukket mange tanker opp, nokså ustrukturerte
- her er noen av dem:

Jeg leste innlegget i Magnhilds blogg allerede før jeg gikk i gang med boka (kanskje ikke så lurt - fikk veldig prestasjonsangst for hun skriver så utrolig godt), og jeg er enig. Dette er ikke en "hallelujabok" - noe jeg faktisk syns om (deler av) Fra digital ferdighet til kompetanse. Et eksempel: forfatterne av den boka skriver blant annet om Wikipedia - som selvfølgelig er en fantastisk måte å dele informasjon på og som har flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle databaser/oppslagsverk nettopp fordi alle kan redigere innholdet. Men siden det i skoleverdenen av i dag faktisk ikke engang alltid er godkjent å bruke Wikipedia som kilde, nettopp på grunn av denne åpenheten, hadde det kanskje vært på sin plass å nevne det - og ikke bare si at "Wikipedia betegnes i dag som en kunnskapsbase og er sammenlignet med Britannica Encyclopedia" (s 77).

Krumsvik beskriver mange av dagens voksne som "digitale immigrantar" og dagens unge som "digitalt innfødde" (s 86). For noen lærere er det sikkert ganske vanskelig å måtte innrømme at man kan mindre enn elevene - og derfor velger de en undervisningsstrategi med minst mulig bruk at IKT. Mens andre lærere er så trygge i seg selv at de tør å hive seg ut i det og faktisk til og med kan be elevene om å forklare.
I mitt bibliotek fant jeg i fjor en gjenglemt oppgave, med en rekke spørsmål og hvor den eneste instruksjonen fra læreren for å finne frem til svarene var: "Bruk Wikipedia". Muligens var læreren en slik immigrant, som ønsket å beholde kontrollen over situasjonen? Ved å oppfordre elevene til å bruke en eneste kilde ble det lettere for læreren å sjekke hvorvidt de hadde funnet "rett" svar. Men hvor mye læring kommer det ut av en slik oppgave? Hvis det bare handlet om å finne svarene, hadde det vært bedre å instruere dem til å bruke SNL eller en annen kvalitetssikret base - eller for all del bøkene i biblioteket. Hvis nå ikke læreren i forkant snakket med elevene om Wikipedia i forhold til andre typer kilder, om styrker og svakheter med åpne og lukkede databaser/oppslagsverk. Men jeg tviler på at det var tilfelle... og da burde jo oppgaven ha vært å finne flere typer kilder for å sammenligne innholdet.
Krumsvik skriver at "læraren må utvikle eit skjøn for når IKT-en har sin misjon fagleg sett, og når den er overflødig" (s 68), og at "når vi fokuserer på fagleg bruk av IKT, så må læraren vere fagleg trygg, digitalt kompetent og ein autoritet i læringsmiljøet" (s 83). Personlig tror jeg vi har en ganske lang vei å gå før vi er der. Jeg blir stadig overrasket når lærerne spør meg om hjelp med å finne frem til det ene eller andre, at (en del av dem) ikke er flinkere til å navigere i den digitale verdenen (og nå tenker jeg primært på Internett). Jeg er så absolutt ikke noen racer, men ser at det jeg selv tenker på som basiskunnskaper muligens (ennå) ikke er det.

I artikkel 9 skriver forfatteren om situert læring - at "formelle og uformelle læringsarenaer ikkje går heilt i takt" (s 207). Her handler det mye om at man lærer i en kontekst hvor man ser at man har nytte av det - for eksempel kan en elev være dårlig i matematikk i skolen, men likevel være i stand til å gjøre avanserte utregninger når han skal kjøpe ny mobil på nettet og sammenligner ulike typer tilleggskostnader (toll, frakt etc.). Jeg hadde en elev hos meg i fjor som sto i fare for å stryke i matematikk. Hun trakk på skuldrene og sa at "det gjør ikke noe for jeg har jo uansett ikke bruk for matematikk når jeg er ferdig på skolen". Jeg prøvde å overbevise henne om det motsatte: "Men du, hvis du går i butikken med hundre kroner i lomma - er det ikke bra om om du kan gjøre et overslag sånn at du vet om du har penger nok til å betale for det du legger i handlekurven?" Hun så overrasket på meg og sa: "Hva, er det matematikk??" Hvis ikke vi i skolens verden blir bedre på å koble det vi prøver å lære elevene til virkeligheten rundt oss, da er det mye læring som blir borte - uansett om vi bruker IKT eller ikke.

I vinterferien reiste jeg med tog mellom Göteborg og Stockholm. Ved siden av meg satt en mann som viste seg å være politiker. Vi snakket om alt mulig, og kom blant annet inn på skolen og elevers læring. Vi var så absolutt ikke enige i alt - men det var interessant! :)
Han mente for eksempel at altfor mye i skolen i dag handler om pugging - og at puggeskolen har gjort sitt. Det viktige er at elevene lærer å bruke digitale verktøy for å finne frem til svaret, ikke at de kan svaret. Jo da, jeg er for så vidt enig i at det er kjempeviktig at elevene lærer metoder for å takle den stadig voksende informasjonsflommen, og at (slik Krumsvik beskriver det) mye læring går tapt når skolen/lærerne ikke vil/kan ta i bruk de digitale verktøy som for elevene er helt naturlige å bruke - men jeg mener at det for den saks skyld er en del basiskunnskaper man må lære, og at det faktisk kan være vanskelig å finne informasjon om man ikke har noen som helst kjennskap til det man leter informasjon om. Og så fortalte jeg om en elev jeg hadde i biblioteket - som sto ved geografihylla, snudde seg mot meg og sa: "Jenny, ligger England i Nord- eller Sør-Amerika?" Problemet var ikke at hun ikke viste hvor hun skulle lete - hun fant frem i biblioteket - men når hun ikke ante i hvilken verdensdel England ligger, da ble det uansett vanskelig å finne informasjon om landet. Da kontret medpassasjeren med at "det hadde hun jo funnet ut via Google på bare noen sekunder". Sukk. Kanskje var eksemplet mitt ikke det beste - men det jeg vil frem til er at det ikke holder å stole kun på den "eksterne harddisken" (=alle hjelpemidler og digitale verktøy). Noe må vi ha i internminnet også.

Krumsvik skriver om lærernes digitale kompetanse, om at de må være bevisste og kompetente. Likevel har alskens IKT-kurs ofte ikke den forventede effekten - fordi "lærarar treng å utvikle ein praksisnær digital kompetanse, dvs. evna til å gjere seg nytte av alle tilgjengelege hjelperessursar i den aktuelle problemsituasjonen" (s 69). Uten kobling til den egne hverdagen og undervisningssituasjonen ser man ikke hensikten med de digitale verktøyene. Iblant kan det være nok å se en kollega ta et redskap i bruk for å se mulighetene: den digitale bildefortellingen jeg laget, om biblioteket på min skole - den sendte jeg ut til kollegene på huset. Det tok ikke lang tid, så hadde jeg en av dem i biblioteket: "Du Jenny, kan ikke du vise oss hvordan man lager slike fortellinger? Jeg ber vanligvis elevene om å lage en PowerPoint-presentasjon hvor de forteller om seg selv, men det her så jo mye artigere ut! Og tenk så bra for den som ikke tør å snakke foran klassen sånn i begynnelsen av skoleåret!". Her så læreren en direkte kobling til hvordan hun kan ta i bruk det digitale hjelpemidlet i sin undervisning. Gjenstår for meg å finne ut om jeg klarer å lage et undervisningsopplegg, eller om jeg skal be Finn om å ta turen til Mosjøen... :)

En side i boka til Krumsvik - og et eksempel på noe som jeg mener gjorde boka en smule tunglest: alle fotnoter...!

Fleksibel nettbasert utdanning

I går begynte jeg å se foredraget om fleksibel nettbasert utdanning med Morten Flate Paulsen. Jeg har ustabilt nett hjemme, og i tillegg en treg PC, så når jeg hadde sett omtrent halve foredraget måtte jeg bare gi opp. Får se resten en annen dag... når jeg ikke føler trang til å hive PC'en ut av vinduet!!

Et stykke ut i forelesingen begynte jeg å smile. Morten Flate Paulsen snakket om NKIs historie og framvekst, og teksten i PowerPoint-presentasjonen hans var plutselig på engelsk. "Denne presentasjonen viste jeg sist for noen svensker", unnskyldte han seg før han fortsatte. Hva?! Er det virkelig så ille - at en nordmann må skrive på engelsk hvis hans svenske publikum skal forstå hva han mener???

Hm. Ja, jo. Det er jo et faktum at nordmenn forstår svensk mye bedre enn svensker forstår norsk. Men likevel...!

Litt lenger ut i foredraget presenterte han et nytt studium i multimediajournalistikk. Her jobber man på tvers av landegrensene i et felles skandinavisk prosjekt. Nordmennene ansvarer for den del av utdanningen som omhandler tekst, danskene ansvarer for video og svenskene for audio. Tekstkurset blir dermed gitt på norsk, videokurset på dansk og audiokurset på svensk. Alle studenter skal publisere sine "produkt" på Webjournalisten.com. På sitt eget språk. Dette kaller Paulsen et "blandinavisk studentmiljø". Bra! Spennende! Men han sa også at man etter hvert kanskje blir nødt til å gi i hvert fall tekststudiet på alle tre språk. Google Translator er lagt inn på Webjournalisten.com men "fungerer ikke ypperlig". Nei, den gjør jo ikke det... og hvis man må oversette en PowerPoint-presentasjon for å få med seg svenskene, da kan man nok regne med at de vil slite for å klare et helt kurs på nabospråket.


Glad gutt!

Nå skal jeg legge bibliotekarrollen, studentrollen og mine allestedsnærværende kommentarer om svensk-norske forhold til sides - for jeg skal ha ferie neste uke, og drar til Sverige for å fokusere på å være datter, storesøster og ikke minst tante til verdens skjønneste lille Rasmus! :)

Jeg vil ha sporadisk tilgang til nett, så dere som er i gruppen min: jeg kommenterer innleggene deres når jeg kommer hjem!

Fra læreplan til praktisk læreaktivitet

Jeg har i et tidligere innlegg konstatert at det leses (altfor) lite skjønnlitteratur ved skolen min (eller muligens i norsk videregående skole generelt?). Men det finnes unntak, også her hos oss!

Vg1 idrettsfag fikk for noen uker siden en oppgave, hvor også jeg som bibliotekar var delaktig:

Working with a novel

Læreplanmål:

- read formal and informal texts from various genres and with different purposes

- analyse and discuss a novel

- master a wide vocabulary

- extract essential information from oral and written texts and discuss the views and attitudes of the author

- express herself/himself in writing and verbally in a style and with nuances that are appropriate to the situation, with flow, precision and cohesion

Alle elever lånte en bok. I tillegg til å lese boka, jobbet de - både enkeltvis og på gruppe med dem som valgt samme bok - med å analysere den, finne informasjon om forfatteren etc. Det hele ble avsluttet med att gruppene holdt muntlige framlegg hvor de også hadde laget PowerPoint-presentasjoner. Arbeidsinnsatsen ble vurdert ut fra innhold, framføringsteknikk, ordforråd og uttale - og hvordan PowerPoint-presentasjonen var lagt opp. Dermed kom det også inn bruk av IKT i oppgaven (i tillegg til at arbeidsplanen ble lagt ut på It's Learning).

Bibliotekarens rolle:
Læreren og jeg valgte i samarbeid ut de åtte ungdomsbøkene elevene kunne velge blant. Jeg holdt et bokprat (på engelsk) hvor jeg presenterte alle bøkene for dem.
Flere av gruppene satt i biblioteket og jobbet med framleggene sine. Dermed ble jeg involvert i prosessen, da elevene spurte meg både om innholdet i bøkene ("Jenny, syns du også at spenning er hovedtema i denne boka?") og om hjelp med å oversette vanskelige ord, finne stoff om forfatterne etc.

Ting å tenke på neste gang:
Hvis vi hadde startet arbeidet litt tidligere hadde vi hatt mulighet å kjøpe inn/få tak i flere titler. Jeg har ikke så mange titler i biblioteket som det finnes minst fem eksemplar av (elevene skulle jo jobbe på gruppe). De fleste bøkene er ungdomsbøker fra Barrington Stoke, som for så vidt anbefales - det er kjempegode bøker! - men alle titler jeg har ligger på omtrent samme språklige nivå. Det finnes flere elever i klassen som låner engelske voksenromaner uten å nøle, og kan hende ble ikke tilbudet differensiert nok. For små utfordringer for noen, større for andre.

Av ulike grunner hadde jeg ikke anledning å delta når gruppene presenterte sine bøker. Det var litt synd! Det hadde vært artig å høre på elevene og se hva de fikk ut av oppgaven.

Men neste gang - da er jeg med fra A til Å! :)

Læreplanrapportene

Læreplaner. Så viktige for alle i skolens verden, men så kjedelige å sette seg inn i. Eller?

Både ja og nei. Jeg har lest rapportene Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring og På vei fra læreplan til klasserom i sin helhet (sånn går det når man ikke følger med på oppdateringene av pensumlisten hvor det viser at bare ca 1/3 er pålagt lesing...). Noe er forferdelig kjedelig, men annet er faktisk ganske interessant.

Ut fra rapportene skjønner jeg at målene i LK06 er forholdsvis generelt formulerte. Dette oppleves både som positivt og negativt - og det er fremfor alt på videre-gående som lærerne er misfornøyde. De mener at målene "er for vagt formulert, for diffuse, i tillegg til at de er for vide og favner over for mye" (På vei fra læreplan til klasserom, s 92).

I følge den samme rapporten planlegger lærerne på videregående mye av undervisninga på egen hånd (s 49). Som lærer ville jeg nok føle mye usikkerhet, når jeg verken har tydelige mål eller felles planer å gå ut fra.

En av mine (norske) venner mener at jeg er den mest patriotiske jente hun kjenner siden jeg støtt og stadig snakker om Sverige. Har hun rett? Jeg vet ikke. Jo, jeg sammenligner ofte norske forhold med svenske. Jeg ser ofte på ting med et svensk perspektiv. Men gjør det meg spesielt patriotisk? Er det ikke bare slik at ting vi tar for gitt og ikke reflekterer over, blir tydelige når vi har noe annet å sammenligne med? At det er først nå som jeg bor på den andre siden av grensa som jeg skjønner hva som er "typisk svensk"?

Jo mer jeg leser om norske læreplaner, jo mer funderer jeg over likheter og forskjeller mellom de norske og de svenske. Og jeg funderer så mye at jeg vurderer å skrive eksamensoppgaven min om akkurat dette, nærmere bestemt om hva som utmerker læreplanen i norsk respektive svensk - hva de har til felles og hva som er unikt - på yrkesfaglige utdanningsprogram. Jeg vil fokusere på det felt hvor jeg i hverdagen min som skolebibliotekar ser at noe skiller seg veldig ad: i lesingen av skjønnlitteratur. På gamlejobben min gikk det sjelden mer enn en uke mellom tilfellene når det kom klasser til biblioteket for å låne romaner. Jeg holdt bokprat/bokpresentasjoner til stadighet (også på engelsk, men i oppgaven tror jeg det er nok å fokusere på norsk/svensk). Og det var bare de gangene elevene fritt fikk velge bok - for i tillegg hadde svensklærerne et svært "bokrom" med hundrevis av klassesett (som biblioteket ikke administrerte). Her på min nåværende jobb har jeg i løpet av nærmere fire år hatt kanskje ti bokprat. Mindre enn på et semester i Sverige! Og heller ikke klassesettene blir brukt (på min nåværende jobb oppbevares de i biblioteket). De har vært utlånt til sammen fire ganger. På nesten fire år. Knut Hamsuns Pan én gang, Ibsens Peer Gynt to ganger, og Soga om Gisle Surson én gang. Det er ikke mye. Men når jeg går tilbake og sjekker utlånsstatistikken ser jeg at mange av de andre klassesettene var i bruk helt frem till 2006. Helt frem til Kunnskapsløftet, med andre ord. Betyr det at det er på grunn av LK06 som lesinga av skjønnlitteratur har gått ned? Eller er det andre faktorer som ligger bak? Mener man at tekstutdrag i lærebøkene dekker behovet? Er de nye lærebøkene lagt opp på en annen måte enn de gamle? Og er det en grunn til at det stort sett er gamle norske klassikere vi har klassesett av her, når lærerne på gamlejobben min leser og vurderer titalls nye ungdoms- og voksenromaner hvert år og kontinuerlig oppdaterer utvalget av klassesett? Tilskriver de svenske lærerne skjønnlitteraturen en annen rolle i undervisninga enn de norske?

Jeg har såvidt kikket på Læreplan i norsk og Kursplan för Svenska A / Svenska B (som jeg mener skal tilsvare vg1 og vg2 på yrkesfag - men det må jeg undersøke nærmere). Det er litt pinlig å innrømme det, men etter så mange år som skolebibliotekar har jeg altså ennå ikke satt meg inn i læreplanverket... Mitt første inntrykk er at læreplanene egentlig ikke er så forskjellige. Hvis det er slik, er det da tolkningen av dem som skiller seg ad??

De begge skolene, Parkskolan och Mosjøen vgs studiested Kippermoen (tidligere Vefsn vgs) har omtrent samme type utdanningsprogram - hovedsakelig yrkesfaglige: restaurant og mat, elektro, bygg, kjøretøy, frisør m.fl. Videregående ser litt annerledes ut i Sverige (f eks er alle program treårige), men jeg håper likevel å kunne gjøre noe ut av dette. Parkskolan har dessuten bortimot 1100 elever, Mosjøen vgs studiested Kippermoen har 450, og det må man ta omsyn til. Men likevel.

Det går for så vidt ikke å trekke noen generelle konklusjoner ut fra et så begrenset grunnlag - det er tross alt bare to skoler av mange. Men noen interessante funn kan jeg kanskje likevel gjøre? 

I Örnsköldsvik er det påskeferie en uke senere enn her - det innebærer at lærerne på Parkskolan er på arbeid den uka jeg drar til Sverige på ferie. Tenker at jeg kan kjøre til Örnsköldsvik en dag og intervjue noen svensklærere om hvordan de tolker og arbeider ut fra læreplan og kursmål.

Hva tror dere? Er jeg noe på sporet? Jeg håper det...! :)